Jordbruk

Formålet med produksjons- og avløsertilskudd er å bidra til et aktiv og bærekraftig jordbruk innenfor de målsettinger Stortinget har trukket opp. Tilskuddet kan gis til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon på én eller flere landbrukseiendommer med de dyreslag eller de vekstgruppene det søkes tilskudd for.

Vedtak om tilskudd fattes av den kommunen der driftssenteret til foretaket er plassert. Kommunen skal veilede innenfor aktuelle forskrifter og søknadsprosess. Kommunen fører også risikobasertkontroll på tilskuddsordningen.

Viktige datoer:

• 01. mars: Telledato del 1

• 15. mars: Søknadsfrist del 1

• 29. mars: Frist for å gjøre endringer på søknad del 1

• 29. mars: Frist for å sende inn søknad del 1 med trekk

• 01. oktober: Telledato del 2

• 15. oktober: Søknadsfrist del 2

• 29. oktober: Frist for å gjøre endringer på søknad del 2

• 29. oktober: Frist for å sende inn søknad del 2 med trekk

• 10. januar: Frist for etterregistrering av enkelte opplysninger

Link med mer informasjon om produksjonstilskudd: Landbruksdirektoratet – Produksjons- og avløsertilskudd

Miljøtilskuddene til jordbruket er årlige tilskudd som er laget for å stimulere til gode miljøtiltak i jordbruket, tiltak som en bonde ikke er pålagt å gjøre gjennom annet regelverk. Målet med dette er å få tatt enda bedre vare på kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturminner, gode tradisjoner og å få redusert tapet av næringsstoffer og klimagasser fra jordbruket. Tilskuddet kan innvilges til foretak som driver vanlig jordbruksproduksjon og beitelag som er registrert i enhetsregisteret. Grunnvilkår for å være berettiget til tilskuddet:

1. Tilskuddet tilfaller foretaket som har gjennomført tiltaket på arealer de disponerer søknadsåret. Det er kun foretaket som har gjennomført tiltaket som kan søke om tilskudd.

2. Foretaket må drive «vanlig jordbruksproduksjon» på en eller flere landbrukseiendommer.

3. Foretaket må være registrert i Enhetsregisteret.

Søknadsfrist er 15. oktober for jordbruksforetak og 15. november for beitelag.

Link med informasjon om regionale miljøtilskudd i jordbruket: Fylkesmannen – Regionalt miljøtilskudd

Formålet med tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbruket er å fremme natur- og kulturminneverdiene i jordbrukets kulturlandskap og redusere forurensningen fra jordbruket, utover det som kan forventes gjennom vanlig jordbruksdrift. Prosjektene og tiltakene prioriteres ut fra lokale målsettinger og strategier som faglaga i landbruket og administrasjonen hos kommunen er med på å utarbeide.

Prioriterte miljøtiltak i jordbruket (eksempler er ikke oppført i prioritert rekkefølge):

• Hydrotekniske tiltak der det er forurensningsfare, spesielt i leirjordområder.

• Avrenning og erosjon fra jordbruksarealer.

• Erosjonssikring og flomsikring.

• Gjengroing av vann og vassdrag slik at innsyn og utsikt forringes og forsvinner.

• Punktutslipp fra bl.a. faste utefôringsplasser, utegang av husdyr og rundballager.

• Vurdere omlegging fra korn til gras prioriteres i erosjonsutsatte områder.

• Ivareta biologisk mangfold.

Dersom det er midler til gode utover det som er innkommet av søknader som faller inn under prioriteringene, kan disse prosjektene også innvilges tilskudd.

Alle tiltak skal omsøkes før tiltakene kan iverksettes. Søknader skal sendes inn digitalt med innlogging via Altinn: link til søknadsskjema.

Søknadsfrist er 1. mai og 1. september (med forbehold om at det er tilskuddsmidler til overs).

Tilskuddet utbetales etter utbetalingsanmodning fra søker på fastsatt skjema fra landbruksdirektoratet (dette fås tilsendt fra kommunen). Det skal føres timelister og framlegges dokumentert regnskap før sluttutbetaling. Skaun kommune følger Innovasjon Norges satser med 350 kr/time for egeninnsats.

Tilskudd til drenering har som formål å bedre kvaliteten på grøftet jordbruksjord, øke jordbruksproduksjonen, redusere faren erosjon og redusere faren for overflateavrenning til vassdrag.

Landbruksdirektoratet har fastsatt at søknad om tilskudd til drenering skal leveres digital via Altinn. Lenke til søknadsskjema: Søknadsskjema – tilskudd til drenering av jordbruksjord. Ved søknad om tilskudd til drenering av jordbruksjord skal det vedlegges en plan for beskrivelse av tiltaket. Planen skal inneholde:

• Arealets tilstand og behov for drenering.

• Hvordan dreneringen er planlagt utført:

  • Type tiltak

  • Areal

  • Metode

  • Avstand på mellom rør

  • Grøftedybde

  • Filtermateriale

  • Sikringstiltak for kummer og utløp

  • Planlagt anleggsstart og avslutning

  • Annen relevant dokumentasjon

• Kostnadsoverslag for dreneringen inkludert materialer og arbeid.

• Kart i hensiktsmessig målestokk med – 1:1000 eller 1:2000.

• Miljøvurdering – søkers kjennskap til den miljømessige vurderingen av tiltaket.

Siste frist for å søke om tilskudd til drenering av jordbruksjord er 31. oktober og søknadene behandles fortløpende. Arbeidet kan ikke startes før søknaden er innvilget.

Ved avslutning av dreneringsarbeidet må søker anmode om at tilskuddet utbetales, gjennom skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet (fås utlevert av kommunen). Søker må legge ved aktuell dokumentasjon. Utbetalingsanmodning kan leveres digitalt eller på papir. Aktuell dokumentasjon kan være:

• Faktura fra entreprenør

• Dokumentert eget arbeid/timelister

• Kvittering for kjøp av rør og annet materiell

• Foto/befaringsrapport

• Detaljert kart som viser faktisk plassering av grøfter (helst innmålt med GPS) og andre dreneringstiltak etter avsluttet drenering.

Innovasjon Norge har flere muligheter for tilskudd og finansiering av prosjekter innen landbruk. Dersom du ønsker kontakt med en rådgiver i Innovasjon Norge kan du benytte denne lenken eller ta kontakt med kommunen.

Innovasjon Norge kan gi råd, veiledning, tilskudd og/eller lån innenfor følgende områder:

• Tradisjonelt landbruk

• Tilleggsnæring

• Bolig på gårdsbruk

• Fornybar energi i landbruket

• Vekstfinansiering

• Bedriftsnettverk for landbruket

• Kompetansenettverk for landbruk

• Omstilling for produsenter av pelsdyr

• Bioøkonomiske prosjekter

Lovverk

Forskrift om erstatning ved produksjonssvikt i plante- og honningproduksjon - Lovdata

Forskrift om erstatning etter offentlig pålegg i plante- og husdyrproduksjon - Lovdata

Driveplikt/jordleie:

I jordlovens § 8 defineres forvalter ansvaret en person som eier jordbruksjord innehar. Dersom en person tar over eierskapet på et areal med jordbruksjord må personen ta stilling til om han eller hun vil drive jorda selv eller leie bort jordbruksarealet.

Dersom jordbruksarealet leies bort er det en forutsetning at det skrives leieavtaler på minimum 10 år for at driveplikta skal være oppfylt. Det skal ikke være muligheter for at eieren kan si opp avtale på leie av jord. Avtalen må føre til driftsmessige gode løsninger. For at driveplikten skal være oppfylt må eieren sende kopi av avtalen til kommunen.

Dersom kommunen får opplysninger om at jord ikke blir drevet kan eieren pålegges å leie bort jorda for ei tid av inntil 10 år, eller at jorda skal plantes med skog, eller tiltak av omsyn til kulturlandskapet.

Fritak fra driveplikt:

Kommunen kan etter skriftlig søknad gi fritak fra driveplikta for ei viss tid eller frem til det kommer nye opplysninger angående arealet. Ved avgjørelse om søknaden skal innvilges eller ikke skal det legges vekt på hvor viktig det er å holde jordbruksarealet i hevd, størrelse på bruket, avkastning på arealet og om det er behov for tilleggsareal til andre jordbrukseiendommer i området som eiendommer ligger. Det skal også legges vekt på søkeren sin livssituasjon.

Nydyrking:

Nydyrking kan bare skje etter plan godkjent av kommunen. Planen skal utarbeides av den som vil sette tiltaket i verk. Søknad om godkjenning av plan for nydyrking skal skrives på skjema fastsatt av Landbruksdirektoratet og sendes kommunen. Planen skal inneholde:

• Kart som viser det planlagte nydyrkingsarealet

• Kart som viser hele eiendommen og området omkring.

• Kart som viser atkomsten til nydyrkingsarealet.

• Kart med skisse over planlagt grøfting og drenering.

• Opplysninger om planlagt drift av nydyrkingsarealet.

• Hvilke økonomiske og driftsmessige fordeler som oppnås ved nydyrking.

Ved overtakelse av en konsesjonsbelagt eiendom på følgende vilkår benyttes fastsatt skjema fra Landbruksdirektoratet. Lenke til skjema finner du nederst på siden. Overtakelse av landbrukseiendommer konsesjonsfritt:

• Unntak på grunnlag av eiendommens karakter:

  • Bebygd eiendom som ikke er større enn 100 dekar totalt, og ikke har mer enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord.

• Unntak på grunn av erververens stilling:

  • Overtakelse av odelseiendom

  • Overtakelse av eiendom fra nær slekt

Ved overtakelse av konsesjonsbelagt eiendom som ikke faller inn under vilkårene nevnt ovenfor benyttes fastsatt skjema fra Landbruksdirektoratet. Lenke til skjema finner du nederst på siden. Dette skjemaet skal brukes dersom eiendommen er større enn 100 dekar totalt, og har mer enn 35 dekar fulldyrka og/eller overflatedyrka jord.