– Å jobbe i hjemmetjenesten er utrolig givende, men det kan også være intenst og krevende. Du utfører besøkene alene, har mye ansvar, og må ta mange avgjørelser i løpet av dagen.
Slik beskriver Inger Agnete Sandøy jobben sin. Jobben hun har hatt i over 30 år. Nesten, iallfall. For i løpet av de siste 30 årene har hun jobbet i flere ulike jobber innen helse. Det er likevel hjemmetjenesten hun har jobbet mest i, og som er jobben hun trives best i.
Oppfølging satt i system
Nettopp det var grunnen til at Sandøy sommeren 2022 søkte ny jobb. Ikke at hun mistrivdes der hun var, men å kunne komme tilbake til hjemmetjenesten – selv om det var i en annen kommune – fristet for mye.
– I hjemmetjenesten blir jeg utfordret på en helt annen måte. Vi møter menneskene i hjemmet deres, og arbeidsoppgavene er mer varierte. Denne måten å jobbe på passer meg veldig godt.
Og med flere tiårs erfaring innen faget, skulle du kanskje tro at en mentor var det siste hun trengte. Som nyansatt i en ny kommune, fant hun likevel både støtte og trygghet i mentoren sin.
– Selv om jeg har jobbet lenge i samme yrke, så er det fint å ha noen å støtte seg på. Å ha en person som jeg vet jeg kan prate med og som følger meg litt ekstra opp. For det er jo det mentorprogrammet er: oppfølging satt i system. Jeg syns det har fungert veldig bra, sier hun.
I en travel hverdag med mange viktige arbeidsoppgaver, blir trivielle ting – ting som ikke handler om liv og helse – lett nedprioritert. Det skal mentorordningen sørge for at ikke skjer.
– En av mentorens oppgaver er å sørge for at jeg har jevnlige samtaler med min leder, og det har hun vært flink til. Jeg sier ikke at disse jevnlige samtalene hadde blitt glemt uten henne, men at mentoren var så bevisst på det sørget iallfall for at det garantert skjedde, forklarer Sandøy.
– Alle vet at kua har vært kalv
Inger Agnetes mentor er Liv Ågot Hågensen. Hun jobber også i hjemmetjenesten, og Sandøy er den første hun er mentor for.
– Jeg syns det har vært veldig nyttig. Både for meg, og forhåpentligvis for Inger Agnete, forteller hun.
Hågensen trekker også fram trygghetsaspektet.
– Alle vet at kua har vært kalv. Når du er nyutdannet eller nyansatt så er det vanlig å føle seg usikker, selv som erfaren. Du kjenner ikke rutinene, arbeidsplassen og systemet og kulturen, forklarer hun.
Hun er påpasselig med å skille mellom mentor og fadder – to ordninger som fort kan forveksles med hverandre. Kort fortalt skal fadder lære opp i rutiner og fagsystemer, mens mentor i større grad skal ta vare på mennesket. Samtidig har hun forståelse for at disse to rollene fort sklir litt over i hverandre.
– Faglig og personlig henger veldig sammen, for oppfølging og støtte betyr mye for å trives og bli en del av gjengen i hjemmesykepleien. Jeg tror du blir flinkere til å stille spørsmål ved ting når du har blitt bedre kjent. Å ha en mentor skaper sosial trygghet slik at du tør å ta opp ting som berører deg, både faglige utfordringer, etiske dilemma og hvordan du egentlig har det som nyansatt forteller Hågensen.
Lærer fra hverandre
Hågensen forteller at mentorutdannelsen også har gjort henne bedre i jobben sin.
– Først og fremst har jeg blitt tvunget til å rette blikket innover på mine egne arbeidsmetoder, og reflektere rundt hva som er viktig for meg i hverdagen. Så tar jo alle nye ansatte med seg noe nytt inn i organisasjonen.
Blant annet hvordan ting gjøres.
– Jeg tror det er kjempeviktig å få et nytt blikk på rutinene innimellom. Det er alltid lett å gå seg fast, og ved å ha dette jevnlige kontaktpunktet får vi snakket om slike ting, forklarer Hågensen.
På hvilken måte vil du si mentorordningen gjør helsevesenet bedre?
– Hjemmetjenesten er et stort felt som krever mye, og kan være skremmende for mange. Jeg vet at mentorordningen har bidratt til å rekruttere folk, og ikke minst å beholde folk, avslutter Hågensen.
Viktig for de yngste
Akkurat det har Sandøy også vært vitne til. Etter såpass mange år i bransjen, har hun sett at mange talentfulle helsearbeidere har byttet jobb, fordi ansvaret har blitt for stort. Sandøy tror mange ville stått lenger i jobben, hadde de hatt dette tilbudet.
– Jeg var selv 16 da jeg startet i helsesektoren. Hadde jeg hatt en mentor den gang hadde vært utrolig nyttig. Det er ingen hemmelighet at det stilles stadig høyere krav når det gjelder kompetanse og ferdigheter til oss som jobber i kommunehelsetjenesten. Vi ser at brukerne blir dårligere og levealderen øker. En mentor vil absolutt være en stor trygghet for nyutdannede sykepleiere. Jeg tror denne ekstra tryggheten absolutt er veien å gå.
Mange nyutdannede har hatt praksis på sykehus eller lignende. Da er det ofte kort vei til nærmeste kollega – i hjemmetjenesten kan det bokstavelig talt være flere mil.
– At man da har noen som slår følge på de første vaktene, og som er der til å prate i etterkant, vil være som natt og dag, sier hun, og legger til:
– Det er ingen som blir flinke og trygge i en rolle uten å prøve og feile – så da er det viktig at vi lager trygge rammer for nettopp det. Det tror jeg mentorordningen bidrar sterkt til.
Sammen om framtidens helsetjenester
Mentorordningen er et av flere prosjekter som inngår i Sammen om framtidens helsetjenester - et interkommunalt samarbeidsprosjekt mellom Skaun, Melhus og Midtre Gauldal kommune. Hittil har både sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere kunne tatt mentorutdanning, og fått kompetansen til å være en ekstra trygghet for nyansatte på arbeidsplassene der de jobber.
– Det er ingen tvil om at behovet for flere ansatte innen helse vil øke i årene som kommer. Vi må derfor jobbe hardt og målrettet for å sørge for at dem som starter trives – og ikke søker seg over i andre sektorer. Å få en god start på karrieren sin innen helse, vil garantert bidra til å nå det målet, forteller lokal prosjektleder i Skaun, May Snefrid Syrstad.
Samarbeidsprosjektet har totalt fem delprosjekter: heltidskultur, faglig utvikling, veiledningssystem, lønns- og arbeidsvilkårspolitikk og kommunikasjon og omdømmebygging. Mentorprosjektet er en del av delprosjektet som omhandler veiledningssystem.